For lærere/bibliotek

En tekst er ikke bare en tekst:
I forbindelse med Appelsinia-festivalen i Skien høsten 2017 laget jeg en produksjon med utgangspunkt i Nattspeilet og Bifrost-universet. Jeg ønsket å vise elevene at det er mange måter å lese en tekst på. Produksjonen var delt inn i tre deler:

  • En samtale med elevene om fantasysjangeren og tematikken som ofte dukker opp i bøker, filmer og spill (det gode mot det onde, vennskap og svik, alene mot verden, hovedpersonens indre ferd og utvikling m.m.) Her bidro eleven selv med eksemplene vi diskuterte (særlig fra Harry Potter, Ringenes Herre og Marvel-universet) .
  • Høytlesning av et kapittel fra Nattspeilet. I dette kapitlet følger vi Mathias ferd fra vår egen verden og inn i Bifrost. Kapitlet eksemplifiserer det vi snakket om innledningsvis, og setter scenen for neste del.
  • Bak i Nattspeilet finner du novellen ‘Mysteriet i Stormskog.’ Dette er en interaktiv, eller spillbar, novelle der elevens tar rollen som hovedperson. Mysteriet i stormskog gir eleven en alternativ måte å oppleve en tekst på, og nyanser fortellingen gir hint om hvilke valg som kan være de beste i en gitt situasjon. Det siste er et bevisst grep for å oppmuntre til lesekonsentrasjon.

På Appelisinia-festivalen ble opplegget gjennomført 4 ganger for snaue 400 syvendeklassinger. Tilbakemeldingen fra både elever og lærer var meget god.

Tid: 45 minutter. Mulig med opplegg for dobbelttime.
Antall: Fra 10 til 100 elever. Gjennomføringen justeres basert på antall.
Materiell: Projektor og to stk. flipp-over/whiteboard.

appelsinia 2017

Bruk av Nattspeilet i undervisningen.

Målgruppen for Nattspeilet er mellomtrinnet, selv om boken nok også vil fenge mange elever i ungdomsskolen.

Med Nattspeilet (og de påfølgende bøkene i Bifrost-serien) ønsker jeg å gi erfarne lesere litt ekstra å bite i, samtidig som ‘overflatefortellingen’ skal være underholdende og lett tilgjengelig for alle.

Relevant tematikk i et undervisningsøyemed:

Mathias sykdom:

Mathias har leukemi (blodkreft) og er innlagt på Universitetssykehuset i Oslo. Selv om kreft ikke er en tabubelagt sykdom, er det nok mange som synes det er vanskelig å snakke om sykdommen både med den som er rammet og de pårørende.
I boken gis kreften en stemme som Mathias kaller ‘mørkestemmen.’ Stemmen er uttryk for Mathias egen fortvilelse, redsel og ønsket om å ‘få slippe.’ Når han kommer til Bifrost, gjenkjenner Mathias stemmen hos de som er ute etter livsenergien hans – både Empusa og fyrst Cernac.
‘Cernac’ er et anagram på ‘cancer’ – det engelsk ordet for kreft (og norsk låneord/synonym).

Forholdet til Tara:

På overflaten virker kanskje vennskapet mellom Tara og Mathias uproblematisk. Men Tara har faktisk lokket Mathias over til Bifrost med lovnad om at hun vet hvordan han skal bli frisk. Tara er med andre ord den sterke i dette forholdet, noe hun utnytter.
Dette kan være inngangen til en ‘målet helliger middelet’-diskusjon med elevene. Tara har jo de beste hensikter. Mathias er den eneste som kan fordrive Cernac fra Bifrost og stoppe forråtnelsen. Men er det etisk riktig av henne?

Økologi / Naturvern

«Du snakker som om trærne er levende,» svarer Mathias.
«Er de ikke det i din verden?» spør Tara.

Bifrost er en verden som baserer seg på Gaia-prinsippet, altså at verden i seg selv er en levende organisme. I Bifrost er fyrst Cernac et fremmedelement. Han tapper verden for energi for at han selv kan overleve. Slik blir fyrsten en parallell til de verste sidene ved vår egen ressursutvinning og de konsekvensene dette har på miljøet.
Forråtnelsen som sprer seg i Bifrost (og mørket i Stormskog) kan tolkes som en parallell til menneskeskapte klimaforandringer på Jorden.

Mytologi og referanser

Bifrost låner mytologiske elementer fra ulike deler av år egen verden.

I norrøn mytologi er ‘Bifrost’ regnbuebroen som binder gudenes og menneskenes verden sammen.

I gresk mytologi er Empusa datteren til gudinnen Hektae. Empusa trollbandt unge menn og drakk deres blod. Hektae spiller en viktig rolle i trolldom og ved magiske besvergelser. Hun oppholder seg ved korsveiene, og der kan man møte henne omgitt av  sjelene til folk som ikke er gravlagt, som er omkommet ved vold eller har fått en for tidlig død (som den vesle jenta på gravplassen).  Hekate vokter dødsriket og er en månegudinne.

Ma╠ène_gra╠èHalvmånene Miro og Hikiro er begge gitt japanske navn, og fortellingen om disse to halvdelene (som kommer i en senere bok) er løst basert på den kinesiske legenden om Chang’e. (kvinnen som spiste for mye og svevde opp til himmelen der hun strandet på månen.)

I Nattspeilet er Hiro og Hikiro også et symbol på den voksende enheten mellom Mathias og Tara (jin/jang – han/henne – det feminine og det maskuline).
Når månen ‘vender hverandre ryggen’ svekkes Mathias krefter.

Utviklingsmessig (om man ser bort fra magien) er det teknologiske nivået i Bifrost sammenlignbart med vår egen middelader.

 

Ta kontakt!

Om du har lyst til å få besøk, eller har spørsmål om hvordan Nattspeilet kan brukes i undervisningen/som aktivitet på bibliotek, er det bare å ta kontakt med meg på:

orjan@orjankarlsson.no

 

 

 

 

 

 

Advertisements